1. februar 2026

Kjære venn av Site Title,

Polnavigering

Det har stormet rundt Vinmonopolet den siste tiden og denne uken dekker vi det meste av sakene som har preget nyhetsbildet og skapt debatt.

I fjor ble det klart at bedriften må kutte i sine driftsbudsjett fremover etter det som blir historiens første underskudd (de konkrete tallene slippes senere i år). Til grunn ligger flere faktorer, men det hele startet da omtrent 400 millioner kroner i uforutsette pensjonsutbetalinger plutselig lå på bordet. Dette førte til at Vinmonopolet måtte øke sin avanse for første gang siden 2019, først med 1,40 per flaske i mai 2025, så med ytterligere 0,30 kroner fra nyttår. Men dette er bare toppen av isfjellet.

Nå som tallene har normalisert seg etter pandemien og utenlandshandelen igjen er tilgjengelig, går naturlig nok inntektene til Vinmonopolet tilbake til et normalnivå. Dette var trolig forutsigbart, men ifølge selskapets egne meldinger ligger også økte kostnader i hele verdikjeden til grunn for kuttene.

200 ansatte ved kjedekontoret fikk tilbud om sluttpakke. Oppsummeringen så langt er at 30 av disse har takket ja; dermed hevdes det at man unngår fremtidige oppsigelser. Samtidig må ansatte gi slipp på goder som julegaver og firmahytter.

Smakinger for de ansatte kuttes til beinet med kun to større arrangement per år, som nå kun vil avholdes på Østlandet. På toppen av det hele har kostnaden for å delta økt med flere tusen kroner, avhengig av hvor stor utstillingsplass importørene ønsker. Dette rammer de mindre aktørene særlig hardt, som nå må vurdere om den økonomiske belastningen er verdt utbyttet.

Samtidig er det verdt å stille spørsmål rundt tallene for disse messene. Ingar Grønstad ved Interlope, en av de mange mindre importørene i det norske drikkevaremarkedet, har vært klar i sin tale på hvordan han oppfatter situasjonen og jeg anbefaler å lese hans observasjoner og meninger her. Ved et raskt overslag fremstår prissettingen for messene å gi Vinmonopolet en solid inntekt på et format de hevder utelukkende er til for å heve den faglige kompetansen til sine ansatte. Den regningen må altså importørene og igjen vi som kunder ta.

Jeg kan av erfaring si at med kun to messer i året er volumet av produkter overveldende for deltakerne. Når hele landet nå skal samles rundt de samme bordene i et svært begrenset tidsintervall, er det, etter min mening, det faglige utbyttet som blir lagt på alteret.

Oppsummert er Vinmonopolet som en ledende faghandel i hardt vær og det blir spennende å se hvordan tiltakene og kuttene slår ut i folkestøtten fremover. Som tidligere ansatt er det vondt å se at det gjøres kutt som har negative konsekvenser for både det faglige nivået og for bredden av produkter som er tilgjengelig i butikk. I tillegg kom en økning av alkoholavgifter på 2,2 % fra 2025 på toppen av det hele. Dette som en ekstra skvis på forbrukernes lommebok og importørenes prissetting.

Du kan lese om flere aktuelle saker fra Vinmonopolet under.

Ellers i verden:

• Wine Workers Unite

  Vinmonopolet følger svenskene og finnene og slutter seg til et internasjonalt samarbeid mellom fagforeninger kjent som IUF, den internasjonale fagforeningsføderasjonen i landbruks- og matsektoren. Gjennom samarbeidet med lokale fagforeninger får de tilgang til tettere oppfølging av arbeidsforhold hos produsenter med produkter på det norske markedet. Dette gjør det lettere å fange opp kritikkverdige forhold og innlede dialog med leverandøren.

  – Med denne avtalen får vi tilgang til et nettverk av fagforeninger i mange av våre produsentland som kan gi oss informasjon om utfordringer som vi kan ta tak i, sier administrerende direktør i Vinmonopolet, Elisabeth Hunter, i en artikkel fra Fri Fagbevegelse.

  – Vi gjør dem oppmerksom på hva vi forventer, for eksempel at arbeidstidsbestemmelser skal respekteres, og at arbeidere skal ha tilgang på rent drikkevann. Er det konstatert avvik fra våre krav, så ber vi om en tidsplan for når forholdene skal komme på plass.

  Etter dokumentaren “Bitre Druer” i 2016 har Vinmonopolet økt sin bevisstgjøring på arbeidsforhold hos vinprodusenter, spesielt i land som Sør-Afrika, Spania, Italia og Frankrike. Målet er å påse at produkter som kommer på det nordiske markedet sikrer gode rettigheter gjennom hele verdikjeden.

• Klimatiltak til besvær?

  Samtidig har Vinmonopolet innført et nytt klimatiltak fra 1. januar i år. Det stilles nå krav til at alle vinflasker som selges til en pris under 250 kroner må ha en maksvekt på 420 gram. Musserende vin er unntatt fra regelen. Regelen har vært varslet en stund og arbeidet er nå i gang for at importørene skal etterleve kravet og registrere korrekt varedata på alle produkter.

  Dette gjelder for flasker i alle utvalg, til og med de som bestilles direkte til sluttkunde via Bestillingsutvalget. Da det er lite trolig at all verdens produsenter kan og vil anskaffe flasker som imøtekommer kravet, vil nok resultatet bli at en del produkter vil forsvinne fra markedet, eller justeres opp i pris for å komme over grensen på 250,-

  Det betyr at forbrukerne i noen tilfeller må ta regningen for de som ikke møter kravet, og debatten rundt dette vil nok gå sin gang i tiden som kommer. Det er fint at Vinmonopolet presser på med tiltak som gjør at produsenter dropper unødvendig tunge flasker, men kanskje hadde det vært mer fornuftig om dette kravet foreløpig var forbeholdt varene som distribueres i større volum på det norske markedet.

  Jeg frykter dessverre at dette kan bli et skikkelig skudd for baugen for produkter fra områder hvor slik flaskeproduksjon ennå ikke er etablert. Resultatet kan bli at Bestillingsutvalget blir dyrere, med mindre bredde og variasjon.

• Nedgangstid for brennevin

  Spritsalget fortsetter også å avta etter pandemien. I Norge så fjoråret en nedgang på nesten 4 % til rett under 12 millioner liter. Alle underkategorier opplevde nedgang. Unntaket var kategorien “nøytralt brennevin under 37,5 %”, som altså dreier seg om spritbaserte produkter med lavere alkoholinnhold enn tradisjonelt brennevin. Dette tallet underbygger trenden blant yngre i å velge lavere alkohol og samtidig utforske nye produkter.

  Spritprodusenter verden over sitter samtidig på enorme lagre av usolgte varer, verdsatt til hele 22 milliarder dollar. Dette utgjør det høyeste lagernivået på over ti år. Etter en periode med solid vekst har etterspørselen bremset opp, mens fatene fortsetter å hope seg opp hos giganter som Diageo og Pernod Ricard. Ved å opprettholde produksjonsnivået fra pandemien, har bransjen satt seg selv i en svært ugunstig posisjon. Situasjonen skaper betydelig hodebry for en bransje som må håndtere overfloden i et marked som har kjølnet betraktelig.

• Kobberkrise

  Franske myndigheter har fra nyttår fjernet 20 av 22 kobberbaserte sprøytemidler fra markedet. Dette skaper store utfordringer for økologiske vinbønder som er avhengige av kobber mot vinskimmel, til tross for at tungmetallet skader jordsmonnet. En mulig redning kom 8. januar med godkjenningen av Mevalone. Dette nye bio-middelet er basert på oljer fra timian, roser og nellik, og tilbyr et giftfritt alternativ i vinmarken.

• Når årgangen går opp i røyk

  Alvorlige skogbranner herjer vinmarkene på den sørlige halvkule. I Sør-Afrikas Western Cape har flammene nådd kjente områder som Stellenbosch og Franschhoek. Situasjonen er alvorlig også i Australia, hvor hetebølger i Victoria har ført til store tap. Landet har nettopp lagt bak seg den verste hetebølgen siden katastrofesommeren 2019/20. Også Patagonia i Argentina brenner, men foreløpig uten rapporter om betydelig skade på vinhus og tilknyttede vinmarker.

ikarios.no.no