Politisk flertall for gårdssalg av norsk vin.
Stortingets næringskomité har sikret flertall for å tillate direktesalg av egenprodusert alkohol over 4,7 volumprosent fra norske gårder. Forslaget støttes av Ap, Høyre, Frp, Sp, SV og MDG, og skal behandles i Stortinget 12. mai.
Frem til nå har kun siderprodusenter hatt adgang til et slikt gårdssalg. Norske druevinprodusenter og småbryggerier har måttet omsette varer over 4,7 prosent gjennom Vinmonopolet. Den foreslåtte lovendringen vil la produsentene selge egne flasker direkte til besøkende. Dette vil gi en kortere verdikjede og bidra til det økonomiske grunnlaget for landets småskalaprodusenter. Regjeringen tar sikte på å sende et detaljert forslag på høring før sommeren.
Mens norske vinbønder ser frem til nye rammevilkår for lokal produksjon og gårdsturisme, uttrykker Actis bekymring for at en utvidelse av gårdssalget kan utfordre Vinmonopolordningens rettslige stilling i møte med EØS-regelverket.
Frostskader i Champagne: 40 prosent av årets knopper tapt.
Tidlig knoppskyting har ført til store frostskader i Champagne våren 2026. Ifølge Comité Champagne er rundt 40 prosent av knoppene ødelagt etter tre frostperioder i mars og april med temperaturer ned mot -7 °C. Dette gjør 2026 til det nest hardest rammede året noensinne, kun overgått av 2003.
Knoppskytingen var 15 til 20 dager tidligere enn normalt. Dermed var plantene svært sårbare da regionen ble truffet av både strålingsfrost og advektiv frost. Skadene varierer geografisk: Aisne rapporterer om inntil 85 prosent tap, mens Côte des Bar og Vallée de la Marne har mistet over halvparten.
Gjennomsnittsalderen på regionens vinstokker er nå 36 år. Eldre planter gir færre fruktbare sekundærknopper, og for Chardonnay-druen gir disse ikke frukt. Dette peker mot et lavt utbytte og legger press på vinbøndenes reservesystem, der snittbeholdningen er 7200 kg/ha. Faren for ytterligere frost pågår frem til midten av mai.
Er sotol den neste trenden innen meksikansk brennevin?
Mens etterspørselen etter tequila og mezcal fortsetter, posisjonerer sotol seg i brennevinsmarkedet. I motsetning til agave, destilleres sotol fra busken Dasylirion. Den vokser primært i Chihuahua, Durango og Coahuila i Mexico, hvor drikken har beskyttet opprinnelsesbetegnelse (D.O.).
Sotol kjennetegnes av et tydelig opphav. Fjellplanter gir toner av eukalyptus og sopp, mens ørkenvariantene tilfører preg av pepper og tobakk. Det er verdt å merke seg at produksjonen er relativt bærekraftig; til forskjell fra agave kan Dasylirion-roten stå igjen i jorden etter innhøsting.
Data fra IWSR viser en global årlig volumvekst på 7 % fra 2019 til 2024. Mexico står for 63 % av konsumet, etterfulgt av USA med 36 %. Videre volumvekst utfordres imidlertid av begrenset forbrukerkunnskap, strammere økonomi og utfordrende distribusjonsforhold for ukjente produkter i etablerte markeder.
Tollrefusjoner for vinimportører i USA er i gang.
Amerikanske vinimportører kan nå søke om refusjon etter at høyesterett avviste bruken av IEEPA-loven for å innføre toll. Tollmyndighetene har åpnet for tilbakebetaling av over 1 540 milliarder NOK (166 milliarder USD). Mer enn 330 000 importører har betalt disse avgiftene.
En midlertidig toll på 10 % på de fleste importerte varer utløper i juli. Samtidig pågår nye handelsundersøkelser (seksjon 301) rettet mot EU og 14 andre land. Resultatet av disse kan medføre nye, spesifikke tollsatser.
The US Wine Trade Alliance påpeker at for hver krone brukt på vin fra EU, genererer amerikanske bedrifter 4,52 kroner i inntekter nasjonalt gjennom påslag hos importører, distributører og restauranter.
Refusjonsprosessen forventes å ta flere måneder. Ettersom mange importører selv dekket de opprinnelige tollkostnadene, vil refusjonene i liten grad føre til lavere priser for forbrukerne, men de forventes å kunne forhindre fremtidige prisøkninger i markedet.
Er vinproduksjon egentlig kunst?
I essayet «The Bare Canvas» drøfter John Atkinson MW hvorvidt vinproduksjon kan defineres som kunst. Han argumenterer for at prosessen er stramt bundet av biologi og natur. Til forskjell fra en maler med et blankt lerret, begrenses vinmakerens handlingsrom av klima, jordsmonn og kjemiske prosesser knyttet til gjær, most og bakterier.
Atkinson understreker at vinmakerens metodiske valg bidrar til å maksimere potensialet i en vinmark, men at det øvre taket for kvalitet utelukkende ligger utenfor menneskelig kontroll. Han viser til spesifikke viner, som Latour 1961, som har fremkalt responser på linje med opplevelsen av visuell kunst.
Konklusjonen er likevel at vinmakeren ikke er en kunstner som skaper noe fra intet. Smakeopplevelsen kan i seg selv være en sterk personlig erfaring, men vinen forblir alltid et produkt av stedsbundne, naturgitte forutsetninger kombinert med metodisk produksjonsteknikk.
