Juvé & Camps forlater Cava til fordel for Corpinnat
Juvé & Camps, en av Spanias mest anerkjente produsenter av musserende vin, kunngjorde i starten av april at de melder seg ut av DO Cava for å bli en del av Corpinnat. Dette er et betydelig slag for Cava-appellasjonen, som det siste tiåret har mistet flere av sine fremste kvalitetsprodusenter.
Bakgrunnen for flukten er en mangeårig frustrasjon over DO Cavas vide geografiske grenser og lave inngangsterskel for kvalitet. Topprodusenter i Penedès har lenge krevd strengere regler og muligheten til å fremheve spesifikke underregioner for å skille sine viner fra rimelig industri-Cava. Selv om DO Cava nylig har innført nye underregioner og strengere krav, viser Juvé & Camps’ overgang at Corpinnats strenge kvalitetsstandarder og fokus på terroir i Penedès fremstår som mer attraktive.
Med dette teller Corpinnat nå 22 vinhus. For det norske markedet og vinelskere er dette et tydelig signal om at den ypperste spanske musserende vinen i økende grad produseres utenfor selve Cava-betegnelsen.
Vårfrost herjer i Frankrike: Champagne og Chablis hardest rammet.
Våren 2026 har startet brutalt for franske vinbønder. Etter flere frostnetter i slutten av mars meldes det om omfattende skader i sentrale vinregioner. Champagne opplever et av sine verste frostår i moderne tid; presidenten for de lokale vinbøndene melder at minst 20 % av appellasjonen har fått alle knoppene ødelagt. Selv de minst berørte områdene melder om tap på 5–15 %.
I Burgund er det Chablis som er hardest rammet etter temperaturer ned mot -6,5 °C. Her er mange hovedknopper allerede døde, og det er stor usikkerhet knyttet til hva sekundærknoppene kan levere. I Jura er Chardonnay spesielt utsatt grunnet tidlig knoppskyting, mens Provence melder om gjennomsnittlige tap på 24 % i de berørte områdene. Lyspunktene er Alsace og Savoie, som foreløpig ser ut til å ha sluppet unna de største ødeleggelsene. De omfattende skadene vil utvilsomt prege tilgangen på 2026-årgangen fra disse nøkkelregionene.
Fransk vinbransje vant frem i retten: Kobberforbud delvis opphevet
Kobber er i dag et uunnværlig verktøy i kampen mot vinstokksykdommen peronospora (downy mildew), særlig for økologiske produsenter som har få alternative virkemidler. Striden om bruken tilspisset seg i juli 2025, da det franske helsetilsynet, ANSES, nektet å fornye godkjennelsen for 20 av 22 kobberbaserte plantevernmidler.
Etter massiv støtte fra franske vinorganisasjoner, har produsenten Cosaco nå vunnet en viktig delseier i rettssystemet. En administrativ domstol i Melun har suspendert forbudet for fire spesifikke produkter og pålagt ANSES å behandle søknadene på nytt innen to måneder.
Dette rettslige gjennombruddet betyr at flere kritiske kobberpreparater kan være tilbake på markedet i løpet av 2026. For franske vinbønder representerer dette et nødvendig pusterom mens man venter på at levedyktige og godkjente alternativer til kobber blir utviklet.
«Halo taint» – korken får for mye skyld.
En ny avhandling av Kathleen Van den Berghe, publisert på JancisRobinson.com, utfordrer bransjens vane med å skylde på korken hver gang en vin lukter mugg. Synderen er ikke alltid TCA fra kork – det dreier seg om en hel familie av forbindelser kalt haloanisoler, som også kan stamme fra vannforsyning, vinkar, trefat og annet utstyr.
Van den Berghe foreslår å erstatte begrepet “korksmak” med “halofeil”, for å flytte fokus bort fra korken og mot de faktiske kildene. En studie fra Bordeaux (CIVB) viste at 23 % av vin med defekt hadde forurensning som helt eller delvis stammet fra utstyr eller miljø – ikke korken.
Særlig problematisk er det at haloanisoler virker som luktdempere og kan maskere aromaer selv under deteksjonsgrensen – vinen oppleves rett og slett som flat og uinteressant, uten at feilen nødvendigvis identifiseres. Vinprodusenter kan også bli vant til aromaene som forbindes med feilen, og det finnes ingen lovpålagt plikt til å måle nivåene.
Det kan se ut til at bransjen trenger bedre kartlegging og bredere bevissthet om hvor mugglukten faktisk kommer fra.
Tysklands nye vinlov: Enklere geografi, utvannet kvalitet?
Fra 2026-årgangen innfører Tyskland en ny, geografisk basert vinlov for å harmonisere med EU og forenkle etikettene. Nå knyttes kvalitet direkte til opprinnelse: jo snevrere geografisk område, desto strengere krav. Kvalitetspyramiden går heretter fra vid region (Anbaugebiet), via kommune (Ortswein), og helt ned til enkeltvinmark (Lagenwein). Samtidig skrotes den ofte forvirrende samlebetegnelsen Grosslage for billigere viner, som nå ganske enkelt erstattes med ordet Region.
Den store snakkisen i bransjen er hva som skjer med toppvinene. Klassifiseringene Erste Gewächs (1G) og Grosses Gewächs (GG) har historisk vært strengt kontrollert av eliteforeningen VDP, men blir nå lovfestet og tilgjengelig for alle produsenter. Disse vinene må alltid være tørre, og velkjente predikater som Kabinett og Spätlese tillates ikke lenger på GG-etikettene. Siden det nå er opp til regionale styrer å sette kravene, frykter mange eksperter at den demokratiske prosessen vil føre til lavere standarder og at GG-begrepet vannes ut betraktelig.
Italiensk stjerneskudd tar over ikoniske Domaine de La Chapelle.
Den anerkjente italienske vinmakeren Chiara Pepe, kjent fra familievingården Emidio Pepe i Abruzzo, er utnevnt til ny sjefsvinmaker og teknisk direktør for Rhône-toppvinen Domaine de La Chapelle ved Paul Jaboulet Aîné i Hermitage. Hun tar over etter Caroline Frey, som trakk seg tilbake i 2025.
Pepe tiltrådte stillingen i januar 2026 og vil fremover dele tiden sin mellom Frankrike og familiens eiendom i Italia. Hun tar med seg sin kompromissløse filosofi bygget på etisk jordbruk, biologisk mangfold og jordhelse. Blant Pepes planlagte justeringer for La Chapelle er en gradvis reduksjon i bruken av eikefat til fordel for nøytrale beholdere, som sementtankene hun foretrekker hjemme i Italia. I tillegg vil vinene få lengre flaskelagring før lansering.
At en italiensk vinmaker tar over et av Frankrikes mest prestisjetunge vinhus er en sjeldenhet, og markedsaktørene knytter nå store forventninger til dette nye kapittelet i Hermitage.
Forbrukere vil betale mer for bærekraft i glasset.
Selv med strammere budsjetter og høy inflasjon, viser en ny global undersøkelse fra PwC at hele 80 % av forbrukere er villige til å betale ekstra for bærekraftige varer. I snitt aksepteres et pristillegg på hele 9,7 %.
For oss i vinverdenen er dette et tydelig signal: Klimabevissthet står sterkt. Forbrukere ser spesifikt etter miljøvennlig emballasje, bærekraftige produksjonsmetoder og et lavere karbonavtrykk når de velger hva som skal i glasset.
Flere toneangivende produsenter har allerede tatt grep for å møte etterspørselen. Champagnehuset Telmont lanserte nylig en lettere magnumflaske som kutter utslippene med 7,5 %, og satser 100 % økologisk innen 2031. Samtidig har prestisjehus som Piper-Heidsieck og Rare Champagne kuttet sine utslipp markant og sikret seg B Corp-sertifiseringer. Fremtidens vinnere på vinmarkedet er de som klarer å kombinere god kvalitet med en reell innsats for kloden.
