Nye norske WSET Diploma utmerkelser.
Wine & Spirit Education Trust (WSET) har publisert sin Graduation Yearbook 2026, som trekker frem kandidatene som har fullført det krevende Level 4 Diploma – en prestisjetung tittel (DipWSET) som deles av kun 14 500 eksperter globalt.
Norge er godt representert med følgende diplomamotakere fra 2025-kullet ved Kulinarisk Akademi: Eli Aronsen, Kia Haugen Baardseth, Svein Erik Hole, Janine Marquez, Marianne Monin og Natalia Stratan.
Hva koster egentlig en vinmark?
Årets velstandsrapport fra Knight Frank er oppsummert av thedrinksbusiness.com og nyanserer bildet av at investorer flykter fra vinbransjen. Tvert imot opplever sentrale regioner som Champagne, Bordeaux og Burgund solid verdivekst. Nøkkelen til høye priser ligger i en sterk merkevarehistorie, eksklusivitet og håndverk, såkalt scarcity beats scale.
Prisene per hektar varierer enormt globalt. Burgund topper listen med svimlende 580 millioner kroner for en hektar Côte de Nuits Grand Cru. Til sammenligning koster en hektar i Champagne (Côte des Blancs) rundt 20 millioner kroner, og i Napa Valley (Rutherford) cirka 12,3 millioner kroner.
Rapporten byr også på overraskelser: Det koster det samme for én hektar i britiske Essex som i Marlborough på New Zealand (120 000 dollar). For investorer som ser på volum, trekkes Italia frem – her kan du få fem hektar i Chianti Classico for samme pris som kun én hektar i fasjonable Bolgheri eller Brunello di Montalcino.
Kan vinproduksjon uten vanning sikre fremtidens viner?
Dry farming – å dyrke vindruer uten kunstig vanning – trekkes ofte frem som et økologisk ideal i en tid preget av vannmangel og klimaendringer. Når vinstokkene ikke vannes, tvinges røttene dypere ned i jordsmonnet (ofte 2,5–3 meter) på leting etter vann. Dette gir mer robuste planter mot tørke og sykdommer.
Suksess avhenger imidlertid av naturgitte forhold: riktig jordstruktur, vinstokkenes alder (unge planter må vannes de første årene) og tilstrekkelig årlig nedbør (ca. 380–500 mm). Ekstrem tørke kan bremse jordas mikroliv og redusere næringstilgangen, noe som ofte fører til lavere avlinger. Med økende klimavariasjoner blir dry farming et komplekst, men kritisk verktøy for bærekraftig produksjon i det moderne vinmarkedet.
Økologisk vindyrking gir bedre avlinger i tørkeår.
Det har lenge vært en etablert sannhet at kjemikaliefri vindyrking betyr lavere avlinger. Ny forskning og erfaringer fra ekstreme årganger utfordrer nå dette synet ifølge en artikkel hos Wine Enthusiast.
En 18 år lang tysk feltstudie viser at selv om økologiske og biodynamiske vinmarker innledningsvis ga mindre avkastning, snudde trenden etter ti år. I varme og tørre årganger økte avlingene med henholdsvis 2,3 % og 9 % sammenlignet med konvensjonelt landbruk.
Under den ekstreme hetebølgen i California i 2022 ble fordelene tydelige. Det økologiske jordsmonnet holdt på fuktigheten og var opptil 33 % kjøligere enn hos naboene. Konvensjonelle bønder fikk uttørkede druer, mens de økologiske berget avlingen. Et levende mikroliv i jorda gir dessuten mer komplekse viner, høyere kritikerscore og betydelig økt levetid for vinstokkene, som i konvensjonelle vinmarker ofte må erstattes etter rundt 30 år.
Ny tollrunde kjent ulovlig i amerikansk rettsvesen.
Den amerikanske domstolen for internasjonal handel vedtok 7. mai at de midlertidige tollsatsene på 10 % er ulovlige. Tollen som Trump-administrasjonen innførte 24. februar under seksjon 122 av handelsloven fra 1974, ble utfordret rettslig 9. mars.
Dette skjer etter at USAs høyesterett 20. februar også opphevet tollsatser innført under nødrettsloven IEEPA, noe som ga kortvarig lettelse for vinimportører og vinprodusenter som er avhengige av importert utstyr.
Det er ventet at regjeringen vil anke avgjørelsen. Hvis de nåværende tolltariffene blir stående ut tidsperioden, utløper de i juli etter maksimalt tillatte 150 dager. Trump-administrasjonen har allerede varslet at de planlegger å erstatte disse med nye tollsatser.
Sirkulær vinrevolusjon: Taiwan tenker nytt om restavfall.
I Taiwan er et bærekraftig sirkulærsystem i emning. Landets vinindustri er ung, men lokale håndverkere har allerede funnet kreative måter å utnytte biproduktene på. Det hele startet i urfolkslandsbyen Bulau Bulau, der bunnfallet fra tradisjonell hirsevin ble gjenbrukt under fermenteringen av rå kaffebønner for å tilføre kompleks smak.
Inspirert av dette har initiativet Rewine samlet taiwanske ystere, slaktere, bakere og kaffeprodusenter. De tar i bruk det vinmakerne etterlater seg som drueskall og gjærrester. Blant annet gjenopplives den europeiske tradisjonen med piquette (en alkoholsvak drikk laget på drueavfall og vann), og kaffefrukt brukes til nye tørstedrikker. Prosjektet utfordrer den tradisjonelle, sterile matproduksjonen ved å omfavne naturlige, uforutsigbare prosesser. For Taiwan handler det om å bruke fantasien for å sikre at ingenting går til spille.
