19. mars 2026

Kjære vinentusiast,

Deltidsfella.

“Kan en ny dom velte polordningen slik vi kjenner den?”

Regjeringen står overfor tøffe forhandlinger om LOs krav på overtid for deltidsansatte fra første ekstra time – et krav som kan treffe Vinmonopolet hardt. Polet lener seg tungt på små stillingsbrøker for å ta unna helgerushet. Blir mertid dyrere, kan det gi færre ansatte på gulvet. Samtidig reises spørsmålet om det er greit med kontrakter nede i tre timer i uken i en statlig bedrift. Kanskje må både Polet og vi forbrukere endre vanene våre?

Som vinskribent fylles spaltene oftest med smaksnotater og årgangsrapporter. Men akkurat nå pågår det en debatt i norsk arbeidsliv som kan påvirke bunnlinja til Vinmonopolet radikalt.

I kjernen av saken, som Dagens Næringsliv nylig har belyst, ligger LOs krav om at deltidsansatte skal ha overtidstillegg fra første ekstra time, ikke bare når de overstiger en vanlig arbeidsuke.

Behovet for fleksibilitet.

På den ene siden er Vinmonopolets nåværende drift avhengig av en fleksibel bemanningsmodell. For å opprettholde et akseptabelt servicenivå under det store kundetrykket fredag ettermiddag og lørdag formiddag, lener Polet seg på sine mange deltidsansatte. Dersom hver ekstravakt for en ansatt utløser overtid, vil lønnskostnadene skyte i været for en bedrift som allerede må holde stram budsjettdisiplin. Konsekvensen kan bli strammere vaktlister, færre vinkjennere på gulvet under helgehandelen, omfattende bruk av tilkallingsvikarer og lengre køer for deg og meg.

Baksiden av mikrokontraktene.

På den annen side tvinger saken oss til å se kritisk på bemanningspraksisen. Vinmonopolet forsvarer seg med "bemanningsbehov", men det lyses jevnlig ut stillingsbrøker helt nede i tre timer i uken. Det er et betimelig spørsmål om Norges historisk stolteste faghandel i statlig regi bør basere seg på kontrakter det er umulig å leve av, der ansatte må jakte ekstravakter for å få hverdagen til å gå rundt.

Vårt eget handlemønster.

Før vi retter pekefingeren mot verken LO eller Vinmonopolets ledelse, kan vi som forbrukere også ta en titt i speilet. Disse mikrostillingene eksisterer i stor grad på grunn av våre handlemønstre. Når vi alle presser oss inn gjennom svingdørene de samme tre timene på fredag for å handle inn til helgekosen, skapes markante driftstopper.

Svaret på floken er neppe svart-hvitt. Det kreves anstendige og forutsigbare vilkår for de ansatte, men også rom for den fleksibiliteten detaljhandelen trenger. Inntil politikerne og partene i arbeidslivet finner balansen, kan vi uansett gjøre en liten innsats: Legger du polturen til en rolig tirsdag, får du ikke bare bedre tid til den gode vinpraten og slipper kø; du bidrar også til et jevnere kundegrunnlag som på sikt kan gi rom for større stillinger.

Ellers i vinens verden:

• Byråkratisk bakoversveis i Loire.

  Det franske vinorganet INAO skaper storm i Loire. Fra 2025 forbys stedsnavnet "Ronceray" for tørr Chenin Blanc, og hele 10 landsbyer i Muscadet mister retten til å bruke "cru"-begrepet. Kvalitetsfokuserte vinbønder har lenge jobbet for å fremme unike terroir-viner, men opplever nå at byråkratiet kveler dem for å favorisere storindustrien. Frustrasjonen forsterkes av fallende salg, noe som tvinger mange til å rive opp vinstokkene.

  Et lysende eksempel på at Ronceray kan levere vin av meget høy kvalitet finner du i ukens utvalgte artikkel.

• Spania under 900.000 hektar.

  For første gang siden registreringen startet på 80-tallet faller Spanias vinmarksareal under 900.000 hektar. Nærmere 22 000 hektar er ryddet på bare ett år som følge av klimaendringer og økonomiske vilkår. Spania har fortsatt verdens største areal med plantet vinmark, men realiteten tvinger nå frem et nødvendig skifte fra rent volum til høyere kvalitet. Dette kan på sikt vise seg å være en strategisk fordel for spansk vin.

• Vinlusa biter fra seg igjen.

  Selv om poding har holdt vinlusa (phylloxera) i sjakk, advarer forskere om et comeback. Utbrudd er nylig oppdaget i antatt trygge soner som Washington State og Tenerife. Samtidig sprer bladspisende varianter seg i Europa, trolig drevet av varmere klima, infisert utstyr og mindre sprøyting. Med over 160 nye stammer påvist bare i Australia, er konklusjonen at man ikke lenger kan ta seieren over lusa for gitt.

• Engelske bobler i nye hender: Ridgeview solgt!

  Den anerkjente produsenten av engelsk musserende vin, Ridgeview Wine Estate, er kjøpt av et investorkonsortium ledet av Quantum Beverage Company. Etter 21 år går Tamara Roberts av som toppsjef og erstattes av Gregg Ainsworth. For å bevare husets anerkjente kvalitet, forblir broren Simon Roberts i rollen som sjefsvinmaker. Oppkjøpet skal gi Ridgeview frisk kapital til videre innovasjon og økt global rekkevidde.

  Vinene er tilgjengelige i Norge via importøren Terroir AS.

• Amerikansk høyesterett for frihandel.

  Amerikansk høyesterett har opphevet president Trumps omstridte straffetoll, og slår fast at han overskred sine fullmakter ved å bruke en kriselov fra 1977. For vinbransjen er dette en enorm seier. Dommen kan fjerne en massiv økonomisk byrde for både europeiske vinprodusenter og amerikanske importører. Det er foreløpig uvisst om bransjen får refundert tidligere innbetalt toll.

  Selv om Høyesterett har stanset Trumps ulovlige IEEPA-toller, svarte presidenten raskt med en ny 10 % toll – som nå saksøkes av 24 delstater. Canadas forbud på amerikansk alkohol, noe som raderte ut USAs viktigste eksportmarked, førte til at vineksporten til landet stupte med hele 78 % i 2025, et tap på 357 millioner dollar. Tollinntektene bidrar til en potensiell inntekt på opp mot 3 milliarder dollar dersom importen fortsetter på dagens nivå – noe som er lite trolig med dagens administrasjon.

  Det virker som presidenten og hans hær av halehengere er glad i at amerikanere skal betale mest mulig for vin som er produsert i andre land, samtidig som deres eget marked forvitrer.

• California: Minste innhøsting på 20 år!

  Samtidig fortsetter nedgangen i drueavlingene i en av de største og viktigste regionene i verden. I 2025 ble det knust 2,6 millioner tonn vindruer i California. Det er et fall på 9 % fra året før, og det laveste volumet på over to tiår. Men nedgangen er helt nødvendig i et marked preget av overskuddsvin og et skifte mot mindre konsum av høyere kvalitet. Dette eksemplifiseres i at samtidig som Zinfandel-volumet stupte 25 %, økte Napa-produksjonen av Cabernet Sauvignon. Tilbudet strammes nå inn, men vinmarkedet friskmeldes trolig ikke før 2027.

ikarios.no