Aligoté: Fra basevin til den nye vinen.
Aligoté utgjør kun 6,5 prosent av det totale vinmarksarealet i Burgund og har historisk i stor grad blitt brukt til produksjon av Crémant, grunnet druens høye syre og produktivitet. Nå øker interessen, drevet av produsenter som vektlegger lavere utbytte og stedegen karakter.
I Bouzeron, Frankrikes eneste appellasjon dedikert utelukkende til Aligoté, ble druen ivaretatt og gjenplantet etter vinlusangrepet (phylloxera) på slutten av 1800-tallet. Her dyrkes primært klonen Aligoté Doré, mens den mer produktive Aligoté Vert er vanligere i andre områder.
Klimaendringer gir druen ny relevans. Meursault AOP gjennomfører et tiårig forsøk med å tillate inntil 10 prosent Aligoté i sine viner. Druens tykke skall gir god beskyttelse mot sol, noe som bidrar til å bevare friskhet når temperaturene stiger.
I tillegg til Burgund dyrkes druen blant annet i Øst-Europa og California. Utviklingen støttes av et marked som i økende grad etterspør viner med mer markant syre og tekstur.
Frankrike fjerner 28 000 hektar vinmark
Som jeg tidligere har omtalt har nå nesten 6 000 franske vinbønder søkt om statlig støtte for å rive opp totalt 28 000 hektar med vinranker. Tiltaket, som administreres av FranceAgriMer, er et direkte svar på sviktende etterspørsel etter særlig rødvin, i kombinasjon med økte klimautfordringer.
Programmet har en statlig ramme på 130 millioner euro og gir bøndene 4 000 euro i kompensasjon per hektar som fjernes innen utgangen av 2026. Om lag 37 prosent av arealene vil ryddes for godt av bønder som forlater vinindustrien fullstendig, mens 63 prosent gjelder delvis fjerning for å kunne justere og nedskalere produksjonen. Flere bønder ser nå mot alternative avlinger som oliven, pistasj og aloe vera.
Søknadene kommer i hovedsak fra Bordeaux (Gironde) og sørvestlige regioner. Franskmenns årlige vinkonsum har stupt fra 120 til 40 liter per person over seks tiår. På sikt ønsker det franske landbruksdepartementet å fjerne opptil 100 000 hektar for å tilpasse seg den nye markedsvirkeligheten.
Kan "High Wire" kutte vingårdens utslipp?
I New Zealand utforskes helårsbeite for sauer som et klimatiltak. En ny studie fra Bragato Research Institute har testet oppbindingssystemet "High Wire" (HW). Her henger druene så høyt at sauene kan beite ugress og vinskudd i vinmarken hele året uten å ødelegge avlingen.
Resultatene er oppsiktsvekkende: Sauenes beiting eliminerer behovet for ugressmidler og reduserer traktorbruken drastisk, noe som kutter drivstofforbruket med omtrent halvparten. Det integrerte HW-systemet gir mye lavere klimagassutslipp sammenlignet med adskilt vin- og saueproduksjon. Samtidig gir metoden bedre jordhelse og biologisk mangfold, og i prøvesesongen økte drueavlingene med 42 %.
Utfordringen er imidlertid økte lønnskostnader. HW-systemet hindrer maskinell innhøsting, og man må beregne tid til dyrehold. Sauenes metanutslipp trekker også regnskapet opp. Likevel fremheves metoden som en lovende, regenerativ vei mot netto nullutslipp for vinbransjen.
Edru, men isolert: Ny teori om de unges synkende alkoholkonsum.
Den økende trenden av avholdenhet og moderat inntak av alkohol blant Generasjon Z hylles ofte som et tegn på en svært helsebevisst ungdomsgenerasjon. En artikkel fra The Washington Times peker imidlertid på en annen medvirkende årsak til den dalende alkoholbruken: en voksende ensomhetskultur.
Unge voksne drikker også mindre fordi de er mer sosialt isolert. Der tidligere generasjoner jevnlig møttes på barer, restauranter og fester – sosiale arenaer hvor alkohol tradisjonelt har vært et naturlig midtpunkt – tilbringer dagens unge stadig mer tid alene hjemme.
For vin- og serveringsbransjen er dette en avgjørende innsikt. Nedgangen i konsumet handler ikke nødvendigvis om en aktiv motstand mot alkohol, men om mangelen på fysisk samvær. Utfordringen fremover blir derfor å skape engasjerende sosiale møteplasser som trekker unge ut av isolasjonen og inn i fellesskapet.
